Shetland sheepdog

Storbritannia.

Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov,

bevegelser smidige og grasiøse. Symmetrisk silhuett slik at alle detaljer

harmonerer med helheten. Rikelig pels, manke- og brystpels, velformet

hode og yndig uttrykk er med på å skape idealet.

Skallen og snutepartiet av samme lengde, midtpunktet er indre øyekrok.

Kroppen en anelse lengre fra skulderleddet til sittebensknuten enn

mankehøyden.

Våken, mild, intelligent, sterk og bevegelig. Hengiven og oppmerksom

overfor sin eier, reservert overfor fremmede, aldri nervøs.

Edelt og elegant uten overdrivelser; sett ovenfra og fra siden formet som

en lang, stump kile som avtar i bredde fra ørene til nesebrusken. Skallens

bredde og dybde står i forhold til skallens og snutepartiets lengde. Hodet

må være i forhold til hundens størrelse. Det karakteristiske uttrykket

oppnås ved perfekt balanse og kombinasjon av skalle og snute, øynenes

form, farge og plassering, samt korrekt plasserte og bårne ører.

Skalle: Flat skalle, moderat bred mellom ørene, uten markering av nakkeknølen.

Skallens overlinje parallell med snutepartiets overlinje.

Stopp: Lite, men tydelig.

Nesebrusk: Sort.

Lepper: Sorte og stramme.

Kjever/tenner: Jevne kjever, tørre og kraftige med velutviklet underkjeve. Stramme

lepper. Sunne tenner med et perfekt, jevnt og komplett saksebitt. Tennene

jevnt plassert i kjevene. Det er meget ønskelig med fullt tannsett med 42

korrekt plasserte tenner.

Kinn: Flate kinn som jevnt går over i et godt avrundet snuteparti.

Øyne: Middels store, skråstilte, mandelformede. Mørke brune, unntatt hos blue

merles, som kan ha blå eller blåflekkede øyne, enten det ene eller begge.

Ører: Små, moderat brede i basis, ganske tett plasserte på toppen av skallen. I

hvile legges de bakover; når hunden er oppmerksom, bringes de fremover

og bæres halvt stående med fremoverbøyde øretipper.

Helhetsinntrykk: Rette sett forfra, muskuløse og tørre med kraftig, men aldri grov

benstamme.

Skulder: Godt tilbakelagt. I manken er skuldrene adskilt bare av ryggsøylen, men

skulderbladene skråner utover for å gi plass til den ønskede hvelving av

ribbenene. Godt vinklet skulderledd.

Overarm: Omtrent samme lengde som skulderbladet.

Albue: Plassert midt mellom bakken og manken.

Mellomhånd: Sterk og elastisk.

Poter: Ovale med gode tredeputer, tærne buet og plassert tett sammen.

Overlinje: Rett med en pen lendebue.

Kryss: Skråne jevnt bakover.

Bryst: Dypt, rekker minst til albueleddet. Godt hvelvede ribben som blir smalere

i nedre halvdel for å gi fritt spillerom for forben og skuldre.

sabelformet. Kan løftes litt under bevegelse, men aldri over rygglinjens

forlengelse. Den skal aldri ha haleknekk.

Lår: Brede og muskuløse.

Knær: Godt vinklete.

Haser: Renskårne, velvinklete. Lavt ansatte med kraftig benstamme. Rette sett

bakfra.

Poter: Ovale med gode tredeputer, tærne buet og plassert tett sammen.

Smidige, jevne og grasiøse. Godt driv i bakbena slik at mest mulig mark

blir dekket med minst mulig anstrengelse. Passgang, nøstende, rullende

eller stive styltende opp og ned bevegelser er meget uønsket.

Hårlag:

Dobbel pels; dekkhårene lange, strie og rette. Myk, kort og tett underull.

Meget rikelig manke- og brystpels, forbena skal ha faner. Bakbena

ovenfor hasene skal ha rikelig pels, men nedenfor hasene skal pelsen være

ganske kort. Hodet skal være korthåret. Pelsen skal passe til kroppen og

ikke dominere eller skjule hundens silhuett. Korthårete individer er meget

uønsket.

Farge:

Sobel: Klar eller skygget, enhver farge fra blek gylden til dyp mahogny, i

sin nyanse skal den være rik i tonen. Ulvesobel og grå er uønsket.

Tricolour: Intens sort farge på kroppen, rike tan-tegninger foretrekkes.

Blue merle: Klar sølv-blå farge, flekket og marmorert med sort. Rike tantegninger

foretrekkes, men mangel på disse anses ikke som feil. Store

sorte tegninger, skiferfarge eller rustfarge i enten dekkhår eller underull er

meget uønsket; helhetsinntrykket skal være blått.

Sort & hvit og sort & tan: Også godkjente farger.

Hvite tegninger kan finnes (unntatt hos sort & tan) som bliss og krave, på

bryst, ben og halespiss. Alle, eller noen av, de hvite tegningene

foretrekkes (unntatt hos sort & tan), men mangel på disse tegningene

anses ikke som feil. Hvite flekker på kroppen er meget uønsket.

Mankehøyde: Ideell mankehøyde:

Hannhunder: 37 cm

Tisper: 36 cm

Mer enn 2,5 cm over eller under disse høydemål er meget uønsket.

alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er og effekten på

hundens helse og velferd.

Tydelige tegn på fysiske eller psykiske defekter

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard. Hentet fra nkk.no (www.nkk.no) (http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=443)